Da sentrale fondsforvaltere flagget ut i fjor høst, fikk norske myndigheter litt å tenke på – og de fortjener ros for å ha snudd seg fort. De foreslåtte regelendringene, som trolig blir implementert i løpet av 2025, har fått andre aktører til å avvente situasjonen. Man kan likevel spørre seg om det er nok å legge seg tett opptil dagens svenske regelverk – og om de nye rammene faktisk ivaretar hele bredden av fondsforvaltning i Norge.
Positive politiske signaler til fondsbransjen
Fondsdagen 2025 ble preget av diskusjoner om rammebetingelser, og ledende medlemmer av Stortingets finanskomité, fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, var skjønt enige om å komme fondsbransjen i møte. Myndighetene ser at verdiskapningen i fondsmarkedet er stor, og at næringen som helhet er viktig for Norge. Politikerne erkjente også at de har for lite kunnskap om kapitalforvaltning, og inviterer til samarbeid. Her kan nok vi i fondsbransjen også ta litt selvkritikk, ved å ha prioritert dialog med Finansdepartementet og Finanstilsynet, i stedet for å kommunisere direkte med politikerne.
Utenlandske regelverk er i stadig bevegelse
De foreslåtte endringene i fondslovene og skatteloven følger i stor grad fondsbransjens ønsker og innspill, og en implementering vil gi rammevilkår som er på linje med andre jurisdiksjoner i Europa. Likevel er bransjen bekymret for at dette blir en engangsjobb, som bare dekker et kortsiktig gap. I Sverige blir det presentert forslag til nye regler i «fondsmarknads utredningen» allerede i vår, og rammevilkårene er under kontinuerlig utvikling i andre europeiske land. Dette gjelder vilkårene for både UCITS og AIF-fond, og målet er å øke de konkurransemessige fordelene. Foreløpig har ikke de norske politikere gode svar når det gjelder veien videre.
“
Det var mange positive politiske signaler til fondsbransjen, men for oss som fokuserer på AIF-er er det litt overraskende at disse uteglemmes. Samtidig har ikke norske politikere gode svar når det gjelder å øke de konkurransemessige fordelene for norske fond fremover.
Hvor ble det av rammevilkårene for AIF?
De foreslåtte endringene gjelder utelukkende for UCITS-fond, med mål om å hindre utflagging av fond som er registrert i Norge – og dermed miste tilhørende verdiskapning og kompetanse. Riktignok er langt færre alternative investeringsfond registrert i Norge, men for å beholde dem her – og aller helst bidra til vekst – er behovet for konkurransedyktige rammevilkår minst like stort.
Må Norge bli et nytt skatteparadis?
I dag velger mange investorer AIF-er som er registrert i Luxemburg, Guernsey eller andre lokasjoner med gunstige skattebetingelser. Myndighetene ønsker neppe at Norge skal nevnes i samme åndedrag, men vi bør vi kunne få rammer som er konkurransedyktige sammenlignet med andre europeiske land. Også her har de svenske myndighetene innsett at det nåværende regelverket ikke er godt nok, og de vil komme med nye forslag i vårens finansnotat.
AIF – likevel en snakkis
Alt i alt bød Fondsdagen 2025 på mange positive signaler fra politikerne som var til stede, men for oss som fokuserer på AIF-er er det litt overraskende at disse uteglemmes. Likevel dukket de opp som tema i pausene, siden Finanstilsynet samme dag meldte om 11 gjennomførte stedlige tilsyn hos AIF-fond. Dette understreker viktigheten av å etablere et tydelig og konkurransedyktig regelverk, som også omfatter AIF-er. Vi i Statement besitter mye kompetanse på området, og inviterer gjerne politikerne i Finanskomiteen til en prat.
Snakk effektiv fondsadministrasjon med oss
Vi har et sterkt fagmiljø med spesialisering innen fondsadministrasjon, og vi hjelper både med de daglige administrative oppgaver, komplekse etableringsprosesser og compliance. Vår portal for investorkommunikasjon, sikrer investortillit og effektiv forvaltning av dine fond.
