Daniel Hansen
Flere av forslagene til regelendringer som ble fremlagt i Statsbudsjettet for 2026 i høst kan få betydelig betydning for investorer, holdingselskaper, family offices og fondsforvaltere de kommende årene. Noe trer i kraft allerede fra 2026, mens andre endringer kommer i 2027. Nedenfor har vi oppsummert fire temaer du bør ha på radaren i innspurten mot årsskiftet.
1. Ny ordning for utsettelse av formuesskatt
Regjeringen har foreslått en varig utsettelsesordning for formuesskatt, særlig aktuell for eiere av virksomhetsformue som aksjer, andeler og næringseiendom. Dersom formuesskatten overstiger 30 000 kroner, kan betalingen utsettes i inntil tre år. Det er ikke krav om underskudd i selskapet, men utsatt skatt ilegges renter tilsvarende styringsrenten + 5 prosentpoeng.
Vårt råd: Vurder om det er aktuelt å søke utsettelse av formuesskatt i 2026, særlig hvis store verdier er bundet opp.
2. Innbetalt kapital: Nye regler i 2027
Finansdepartementet har sendt på høring to forslag til endringer i reglene om tilbakebetaling av innbetalt kapital, begge med foreslått ikrafttredelse fra 2027. Hovedforskjellen ligger i hvordan skattefri utdeling begrenses:
- Alternativ 1: Nåværende system beholdes, men skattefriheten begrenses oppad til aksjonærens egen inngangsverdi.
- Alternativ 2: Innbetalt kapital defineres kun ut fra aksjonærens egen inngangsverdi, ikke selskapets historikk, slik at posisjonen «innbetalt kapital» avvikles.
Begge modeller vil gjøre det vanskeligere å utnytte høy historisk innbetalt kapital skattefritt dersom man ikke selv har skutt inn beløpet.
Vårt råd: Kartlegg aksjer med høy innbetalt kapital i forhold til inngangsverdi. Dersom utdeling vurderes, kan det være gunstig å gjennomføre dette før eventuelle innstramminger trer i kraft i 2027.
“
Å forstå hvordan regelendringene påvirker din portefølje og selskapsstruktur, er nøkkelen til å identifisere risiko – og utnytte muligheter – før endringene skjer.
3. Verdipapirfond: Ny beskatningsmodell fra 2026
Fra og med 2026 skal beskatningen av verdipapirfond i større grad skje hos andelseier, ikke fondet:
- Gevinster og utbytter beskattes løpende hos investor.
- Fondet ilegges likevel en sjablongskatt på 1 % av mottatte gevinster og utbytter for å ivareta nøytralitet.
- Fond som mister retten til fritak for aksjeinntekter får fastsatt skattemessig inngangsverdi på aksjer i selskaper utenfor EØS til markedsverdi per 31.12.2025, for å ivareta etablerte skatteposisjoner.
Endringen innebærer at hoveddelen av skatteplikten flyttes fra fondet til andelseieren. Det medfører ingen generell skjerping av skatteplikten, men betyr at skattemessig behandling i større grad vil avhenge av investorens egen skatteposisjon som er særlig relevant for selskaper innenfor fritaksmetoden.
Vårt råd: Forvaltere bør sikre at rapportering til kunder og interne systemer er oppdatert før 2026. Investorer bør vurdere hvilke fondstyper som fortsatt gir ønsket skatteprofil etter regelendringen.
4. Fondskonto (kapitalforsikring): Ny 80/20-vurdering fra 2026
I dag gjelder en praktisk regel om at fondskontoer med mer enn 80 % aksjeandel behandles i sin helhet etter fritaksmetoden. Fra 2026 strammes reglene inn:
- Kun aksjer som faktisk faller inn under fritaksmetoden (typisk EØS-aksjer og visse eierandeler utenfor EØS) skal telle som aksjer i beregningen.
- Utenlandske børsnoterte aksjer utenfor fritaksmetoden (f.eks. USA, Asia) regnes som renteplasseringer.
- Dette kan medføre at enkelte porteføljer faller under 80 %, og dermed får høyere løpende beskatning.
Vårt råd: Gjennomgå porteføljen før årsslutt. Realisasjon eller omstrukturering kan være aktuelt for å sikre at fondskontoen fortsatt oppfyller 80/20-kravet.
Snakk skatteendringer med oss
Har du spørsmål om hvordan endringene påvirker dine investeringer eller strukturer? Vårt tverrfaglige team av rådgivere står klar til å hjelpe deg med vurderinger, analyser og anbefalinger både før og etter regelverket trer i kraft.
